Vedlikehold av egen bolig
Hver enkelt har ansvar for vedlikehold i egen bolig. Nedenfor følger en
huskeliste for å ta vare på hjemmet ditt, som kan være smart å merke seg.
Vi kjøper vaktmestertjenester som tar seg av brøyting av de smale stiene, klipping av
plen og andre grønne vekster, rydding i søppel og løpende vedlikehold i fellesarealer.
Store vedlikeholdsprosjekter kommer utenom.
Trenger du hjelp i boligen din?
Den enkelte beboer kan bestille tjenester fra USBL sine vaktmestere og snekkere. De påtar seg små og store oppdrag, fra å henge opp bilder til full oppussing. Ta kontakt på tlf. 330 70 005 eller e-post kjell.buraas@usbl.no
Du står fritt til å bestille tjenester andre steder.
Utearealer ved bygging av ny Fylkesvei 3240
Utearealene våre blir sterkt berørt i forbindelse med bygging av ny vei. Det
må vi bare godta. Dialogen med utbygger er god og styret sitter igjen med
forståelse av at arbeidet rundt vår eksisterende parkeringsplass blir omfattende.
Til gjengjeld må utbygger sette arealet tilbake i stand etter arbeidet. Hvordan
dette skal gjøres har vi god dialog på. I denne perioden blir det ikke utført
vedlikehold ved de berørte arealene, men vi kan gjøre det trivelig rundt
inngangspartiene.
Huskeliste for å ta vare på hjemmet ditt
Som beboer i et sameie har du selv ansvar for å forebygge at det oppstår skader i hjemmet ditt - som også kan påvirke naboene dine. Gjensidige har samlet de syv viktigste vedlikeholdsoppgavene som du kan gjennomføre på egen hånd.
STOPPEKRAN
Vet du hvor stoppekranen er og hvordan du stenger vannet?
Alle boliger har en egen stoppekran. Stoppekranen skal stenge alt vannet, uten bruk av verktøy. Det er viktig at alle i hjemmet vet hvor den befinner seg, og hvordan den brukes. Noen stoppekraner finner man bak et deksel man må skru løs. Da kan det være lurt å ha et skrujern lett tilgjengelig like ved stoppekranen.
Hvor?
Stoppekranene er plassert ulikt i leilighetene, så det er ekstra viktig å finne ut hvor din er. Når uhellet først er ute kan du begrense skadene ved å stenge vannet raskt. Den kan være på badet, vaskerommet eller kjøkkenet. Den kan være bak en luke i taket, på veggen eller under vasken.
Hvordan?
Undersøk at stoppekranen er tilgjengelig, lett å bruke og at den stenger vannet helt av. Hvis for eksempel stoppekranen drypper eller den ikke lar seg stenge, må du ta kontakt med en rørlegger.
Hvorfor?
Kjenner du stoppekranens beliggenhet og funksjon, kan du stenge av vannet raskt hvis du oppdager vannlekkasje. Da kan du unngå skade på gulv og inventar, og forhindre at vannet renner ned til naboen hvis du har naboer under deg.
Hvor ofte?
Stoppekranen bør undersøkes minst én gang i året. Steng kranen om du skal være bortreist over lengre tid.
SLUK OG VANNLÅSER
Har du rengjort sluk og vannlåser?
Tette sluk og vannlåser kan føre til oversvømmelser hos deg selv og videre hos naboen. Funksjonen til vannlåsen er å lage en hindring mellom avløpsrør og der du oppholder deg, slik at ikke kloakklukt og gasser sprer seg. I vannlåsen vil det samle seg såpe, matrester, hår og annen skitt.
Hvis ikke dette fjernes, vil røret gå tett og vannet vil ikke renne ned i avløpet.
Hvor?
Sluk finnes på bad, ved dusj og badekar. Man kan også ha sluk på andre rom, som for eksempel vaskerom og kjøkken. Alle vasker har en vannlås.
Hvordan?
Sluk: De fleste sluk har en kopp med et håndtak som man kan løfte ut og rense for fett, hår og skitt som har samlet seg i sluket. På eldre sluk må man ta av risten og rense for hånd nede i sluket. La vann fra dusjen renne litt, før du setter på koppen igjen.
Vannlåser under vask: Skru opp koppen under vasken og fjern skitten. Ha gjerne en bøtte under, for å slippe søl mens du renser. Ødelagte pakninger må skiftes ut. Hvis pakningene er ødelagte, vil du sannsynligvis få en lekkasje fra vannlåsen. Nye pakninger får du kjøpt av rørleggere og i enkelte butikker, du kan finne ut hva som passer deg best på nettet. Kontroller at vannet renner uten lekkasje etter at du har montert koppen tilbake.
Hvorfor?
Det å holde sluk og vannlåser åpne, er en enkel måte å unngå vannskader på.
Hvor ofte?
Rens av sluk og vannlåser må gjøres minst to ganger i året, og hvis du merker at vannet renner sakte ned i sluket. Flytende avløpsåpner kan brukes i periodene mellom rens, men ikke overdriv bruken av kjemikalier.
VARMTVANNSBEREDER
Har du undersøkt varmtvanns-berederen for lekkasjer?
Lekkasje fra varmtvannsberederen kan gi store følgeskader i hjemmet ditt og hos dem som eventuelt bor under eller ved siden av deg. Hvis varmtvannsberederen er plassert i kjøkkenbenken eller i et rom uten sluk, er det spesielt viktig at du ser etter lekkasjer.
Hvor?
Varmtvannsberederen kalles også ofte for varmtvannstanken. Den befinner seg ofte på bad, vaskerom, eller kjøkken.
Noen ganger er varmtvannsberederen innebygd, for eksempel i et skap. Ofte vil det likevel være mulig å undersøke den, gjennom en inspeksjonsluke. Har du ikke en slik luke, anbefaler vi at det settes inn. Kontakt gjerne en håndverker for å få hjelp.
Hvordan?
Rull sammen litt papir og før dette under rør og utvendig rundt bunnen av varmtvannsberederen. Er det vann på papiret, kan du ha en vannlekkasje og du bør ringe en rørlegger.
Hvorfor?
Vann står for 70 % av skadene i sameier. Rom med sluk er den tryggeste plasseringen for varmtvannsberederen.
Hvor ofte?
Sjekk varmtvannsberederen én gang i året.
BRANNSLUKKER
Er brannslukningsapparatet kontrollert og lett tilgjengelig?
Alle boliger skal ha et brannsluknings-
apparat. Å vite hvor
det er og hvordan
det fungerer, kan
være livsviktig.
Alle brannsluknings-
apparater som kan flyttes rundt på, såkalte håndslukkere, må kontrolleres jevnlig av deg som eier boligen. Alle som bor i hjemmet må vite hvor apparatet er, og kunne nå det raskt.
Hvor?
Alle hjem må ha minst ett brannslukningsapparat. Det er anbefalt å plassere det synlig og tilgjengelig på hovedsoverommet, slik at du er best mulig forberedt om det skulle oppstå en brann om natten.
Hvordan?
1. Brannslukningsapparatet er sikret med en splint på toppen, som skal dras ut hvis du må bruke apparatet. Kontroller at splinten er plombert, at den er intakt og glir lett.
2. Apparatet har sannsynligvis også en trykkmåler med en rød og en grønn indikator. Står pilen på rødt, må brannslukningsapparatet byttes ut.
3. Slangen skal være hel og fin.
4. Har du pulverapparat, må du innimellom vende brannslukningsapparatet opp-ned, slik at pulveret ikke klumper seg. Du skal kunne høre at pulveret «renner» fritt i apparatet.
5. Sjekk at kontroll og service på slukkeren er fulgt, se kontrolletikett på slukkeren.
Hvorfor?
Tidlig varsling og rask slukning kan redde liv ved brann. Har du kontroll på både røykvarslere og brannslukningsapparat, har du gjort mye for å sikre liv –hos deg selv og naboene dine.
Hvor ofte?
Brannslukningsapparatet bør sjekkes et par ganger i året.
LEKKASJER
Har du sjekket alle synlige rør for lekkasjer?
Ta en god titt på alle rør og sjekk at det ikke er vått rundt dem og utenpå. Oppdager du lekkasjer tidlig, kan du forhindre store vannskader i hjemmet ditt og hos dem som eventuelt bor under eller ved siden av deg.
Hvor?
Sjekk synlige rør, slanger og koblinger på vaskemaskin, oppvaskmaskin, bak kjøleskap og ellers i leiligheten. De kan befinne seg i eller under skap.
Hvordan?
Bruk hånden, klut eller papir for å sjekke at det ikke lekker vann.
Hvorfor?
Vannskader er de skadene som oppstår hyppigst i sameier.
Hvor ofte?
Sjekk alle synlige rør én gang i året.
RØYKVARSLER
Har du testet røykvarslerne?
Rundt 500 000 nordmenn sover hver natt uten mulighet for å bli varslet ved
brann. Enten fordi de ikke har en røykvarsler som virker, eller fordi den er plassert slik at de ikke hører den.
Hvor?
Du må ha minst én røykvarsler i hver etasje. Vi anbefaler i tillegg at du har minst én for hver 60 kvadratmeter. Avstanden mellom to røykvarslere bør ikke være mer enn 12 meter. Du bør skaffe deg røykvarslere som kan
seriekobles, og montere disse i alle soverom. Da vil alle våkne hvis alarmen går. Det er installert en røykvarsler i entréen i alle leiligheter. Batteriene har 10 års levetid og skal byttes i 2033. Det er også montert røykvarslere i 2. og 4.etasje i alle oppganger, samt i bodganger.
Hvordan?
Bytt alle røykvarslerbatterier og test at varslerne fungerer ved hjelp av testknappen – hold knappen inne noen sekunder og røykvarsleren vil pipe.
Hvorfor?
Røykvarsleren er hjemmets viktigste livredder.
Hvor ofte?
Bytt batteri og test røykvarslerne minst én gang i året, gjerne på Røykvarslerdagen 1. desember.
KJØKKENVENTILATOR
Har du rengjort kjøkkenventilatoren for fett de siste tre månedene?
Over tid samler det seg opp store mengder fett i kjøkkenventilatoren – altså viften du bruker når du lager mat. Ved en brann på komfyren, kan dette fettet bidra til at brannen spres raskt.
Hvor?
Ved komfyren din (ofte over koketopp) finner du en ventilator som skal trekke ut stekeos ved matlaging. I ventilatoren er det filter som skal tas ut og rengjøres.
Hvordan?
Løsne filteret og ta det ut. Ventilatorer er forskjellige, men ofte er det ganske lett å se umiddelbart hvordan du skal gjøre det. Har du ikke bruksanvisningen for akkurat din ventilator, kan du prøve å finne den på nettet. Vask bort synlig fett. De fleste filtre kan vaskes i oppvaskmaskinen, men sjekk gjerne bruksanvisningen her også. Tørk forsiktig også av synlig fett i selve ventilatoren, før du setter på de rene filtrene.
Hvorfor?
Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), starter de fleste branner på kjøkkenet. Som regel rekker brannvesenet frem før det går riktig ille, men hvert år ender noen av brannene i utbrente hjem –og også tap av liv.
Hvor ofte?
Vi anbefaler at du rengjør kjøkkenventilatoren hver tredje måned, altså fire ganger i året.
